Fokus på foreldreleddet i fjørfenæringen

Foreldreleddet i norsk slaktekyllingproduksjon er en viktig del av fjørfenæringen, men ofte mindre kjent for folk flest. Omtrent 600 000 foreldredyr fordelt på 90 produsenter legger egg som blir til over 70 millioner slaktekyllinger årlig. Selv om dette leddet er mindre synlig, er det et stort fokus på dyrevelferd også her.

‍

Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri og ledes av Animalia. Samarbeidspartnerne er Norsk Kylling, Nortura, Felleskjøpets Fôrutvikling og NMBU - Fakultet for Biovitenskap.

‍

Eget dyrevelferdsprogram

Prosjektet heter «God velferd for avlsdyr i slaktekyllingproduksjonen gjennom optimalt fysisk miljø og management - Foreldrevelferd» og varer fra 2021 til 2024. Målet er å sikre god dyrevelferd gjennom hele oppals- og rugeeggperioden. Dette innebærer daglig registrering av produksjonsdata, jevnlige veterinærbesøk og gyldig KSL. Under veterinærbesøkene blir bondens rutiner, og dyrenes helse og velferd, grundig gjennomgått.

‍

Korrekt avliving

Underveis i produksjonen kan det være nødvendig å avlive enkelte dyr på grunn av sykdom eller skader. Det stilles strenge krav til hvordan avliving skal gjennomføres, med fokus på bedøvelse og etterkontroll for å unngå unødig lidelse. Dette er et fast tema på kompetansekurs for fjørfeprodusenter og plukkepersonell.

‍

Vagler og lysforsøk

For å sikre god dyrevelferd har Norge vært tidlig ute med å innføre krav om vagler og miljøberikelser for foreldredyrene. Gjennom forskningsprosjektet undersøker man nå hva slags vagler og berikelser dyrene foretrekker, både i oppals- og rugeeggperioden. 

‍

Lys er en viktig miljøfaktor, men det finnes lite forskning på hvordan ulike lyskilder påvirker dyrenes atferd. Derfor tester prosjektet ulike lyskilder som påvirker dyrenes atferd og trivsel.

‍

Fokus på beinhelse

God beinhelse er avgjørende for velferden hos foreldredyrene. Et mål i prosjektet er å utvikle en tråputeskala spesielt for avlsdyrene, for å kunne vurdere og forbedre bein- og fothelsen. Dette er viktig for å sikre sunne dyr gjennom hele oppalsperioden.

‍

Fôrtilpasninger for bedre velferd

Restriktiv og styrt fôring av avlsdyrene er nødvendig, men kan i perioder føre til sultfølelse og atferdsproblemer. Ulike fôrtilpasninger som økt fiber og redusert energiinnhold kan bedre velferden. Gjennom prosjektet undersøkes dette nå systematisk for første gang i Norge.

‍

Endringer i innredning, lys og fôr krever ofte betydelige investeringer. Prosjektet vil gi viktig kunnskap for å sikre bedre velferd gjennom smarte investeringer og driftsløsninger.