Dyrevelferd
Dyrevelferd er et mye brukt begrep når det er snakk om dyr, og særlig for dyr som mennesker holder av ulike årsaker. De tradisjonelle husdyrartene som lever med mennesker har gjennomgått domestiseringsprosesser som har pågått over tusener av år. I nyere tid har mennesker også avlet spesifikt for ulike egenskaper vi ønsker hos dyr. Dyrevelferd hos husdyr handler om hvor bra dyret har det. For å vite noe om det må vi ha kunnskap om artens behov. Dyrets behov er mangfoldig, men noen kulepunkter er:
- matsøk, fôr og riktig ernæring
- sosialt liv
- naturlig habitat og tilpasset levemiljø
- artsspesifikke atferder for overlevelse og trivsel
- helsestatus og sykdomsrisiko
- trygghet og forutsigbarhet
- lek
- miljøberikelse
Definisjon
Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø.
Dette er definisjonen av dyrevelferd som ligger til grunn for norsk lovverk knyttet til dyr og dyrevelferd. Det innebærer at alle som eier og jobber med dyr må anvende denne definisjonen av dyrevelferd i sin kontakt og arbeid med dyr.
Definisjonen er ganske tung og ordrik, og kan være komplisert å forstå. Sagt på en annen måte handler dyrevelferd om dyrets egen opplevelse av sitt liv. Det viktigste er at dyrene selv opplever at de har god helse, at de trives og føler seg trygge. For å oppnå dette må miljøet de lever i være i tråd med deres artsspesifikke behov. Disse behovene kan vi møte på mange forskjellige måter. Å lykkes i dyrevelferdsarbeidet krever først og fremst fagkunnskap om den arten man holder eller jobber med.
Dimensjoner
For å unngå å snakke forbi hverandre kan det være nyttig å være klar over at dyrevelferd består av flere dimensjoner.
Avhengig av hvilken (vitenskapelig) modell du bruker, har vi 3 eller 5 dimensjoner av dyrevelferd. Modellen under tar for seg den vanligste 3-faktormodellen av dyrevelferd:
1. Biologisk funksjon - god helse, normal atferd, reproduksjon, m.m.
2. Naturlig liv - hvor arten naturlig holder til, hvilket miljø den trives i, og artens naturlige atferdsrepertoar
3. Subjektiv opplevelse - dyrets emosjoner/følelser og indre liv, og hvordan dyret opplever sitt liv
Avhengig av vår egen bakgrunn, interesser og kunnskap vil de fleste av oss ha en formening om at det ene eller andre punktet er viktigere enn de andre.
For dyret er derimot skjæringspunktet mellom alle tre dimensjonene viktigst for å ha god dyrevelferd. Det er derfor viktig å jobbe med en helhetlig tilnærming til dyrevelferd, slik at vi tilfredsstiller så mange behov og kriterier som mulig, slik som helse, avl, atferd, miljø, ernæringsbehov, sosialt liv, håndtering, behandling, osv.
Hvem jobber med dyrevelferd?
Det er mange som er involvert i arbeidet med dyrevelferd.
Lover, forskrifter og retningslinjer utarbeides ofte av relevant departement (som regel Landbruks- og matdepartementet) i samarbeid med faglige råd fra Landbruksdirektoratet. Derfra vedtas regelverket av politikere på Stortinget. Lovverket for dyr og dyrevelferd forvaltes videre av Mattilsynet, som er øverste tilsynsmyndighet med dyrevelferd i Norge. Mattilsynet oppsøker ulike dyrehold og fører tilsyn med dyrevelferden der dyrene er. I tillegg forvaltes dyrevelferdslovverk gjennom kommunal landbruksforvaltning og veterinærtjenester i den enkelte kommune.
Norge har sterke forskningsmiljøer innen dyr og dyrevelferd, og disse er fordelt på flere institutter og universiteter rundt omkring i landet. Eksempler på forskningsaktører innen dyrevelferd:
- Norsk miljø- og biovitenskapelig universitet
- Veterinærinstituttet
- Norsk senter for økologisk landbruk
- Nord universitet
- Norsk institutt for bioøkonomi
- Animalia
- Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning
I tillegg til forskningsmiljøer er det mange kunnskapsmiljøer som jobber med dyrevelferd. Innen husdyrproduksjon finner vi mange artsspesifikke medlems- og interesseorganisasjoner som jobber med fag og forskning knyttet til de ulike dyrene i landbruket. Husdyrorganisasjonene har ofte en administrasjon som også tilbyr rådgiving til medlemmer. Eksempler på husdyrorganisasjoner:
- Tine
- Nortura
- Norsk kylling
- TYR
- Geno
- Norsk sau og geit
Utover dette er det mange kunnskapsmiljøer som også jobber med og engasjerer seg i dyrevelferd. Den norske veterinærforening og Foreningen Norske Etologer har fagkompetanse innen dyrevelferd, hvor medlemmer har høyere universitetsutdanning innen ulike fagområder knyttet til dyr og dyrevelferd. Ulike dyrevernorganisasjoner har også fagkunnskap om dyr og dyrevelferd. I tillegg finnes en rekke interesseorganisasjoner for hund, katt, hest og andre sports-, familie- og hobbydyr.
Det er viktig å nevne at den viktigste enkeltfaktoren for dyrs velferd likevel er den som eier eller er ansvarlig for dyret. Derfor er det avgjørende at alle som driver med dyrehold har oppdatert fagkunnskap om sitt/sine dyr.
Regelverk
Dyrevelferdsloven er en norsk lov som inneholder prinsipper og bestemmelser om hvordan mennesker skal behandle tamme og ville dyr. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Med utgangspunkt i dyrevelferdsloven lages mer detaljerte forskrifter for de enkelte typer dyrehold. Loven omfatter pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier.
Vi har også en egen lov om forsvarlig hundehold.
Husdyrproduksjonene har i tillegg innført dyrevelferdsprogrammer som er obligatorisk for alle husdyrprodusenter som driver over en bestemt størrelse. Dyrevelferdsprogrammene omfatter veterinærbesøk og dokumentasjon av dyrevelferdstiltak i besetningene.
